Papir kan være laget av ulike planteråvarer. Japansk rispapir er kjent over hele verden, men halm, gress og bark er også brukt til å lage spesielle typer papir. Før syntetiske fibre i tekstilbransjen ble tatt i bruk, ble kunstnernes papir hovedsakelig laget av filler. Gamle klær og lignende ble most til en masse, og etter at knutene ble filtrert ut, ble vann og lim tilsatt. Da de fleste tekstiler i dag inneholder syntetiske fibre, er ikke lengre dette egnet som råvare. Nå er det tre og bomull som er den desidert mest brukte råvaren for å lage papir.
Kort historisk oversikt
Navnet papir stammer fra papyrusplanten. Så tidlig som 4000 f. Kr. ble papirark laget av papyrus stilker for både å skrive og male på. Stilker ble halvert, glattet ut og lagt ved siden av hverandre. Et nytt sjikt ble deretter limt på tvers av underliggende lag og arket ble presset og tørket. Papyruspapir er fortsatt i bruk og males på i Egypt, men mest på suvenirer. Rundt det andre århundre e.Kr. ble papyrus erstattet av mye mer holdbart pergament laget av dyrehud.
Papir slik vi kjenner den i dag, oppsto i Kina. Rundt 100 e. Kr. Ts'ai Lun laget det første arket. Han malte opp bark av morbærtreet, gamle fiskegarn og tau, og blandet fibrene med vann. Han spredde ut blandingen på en bambussikt slik at væsken fra blandingen kunne renne av. Da festet fibrene seg til hverandre. Deretter ble dette tørket i solen. Papir er fremdeles laget i henhold til dette prinsippet.
Bomull
Den første høstingen av bomullplanten blir brukt til tekstiler. Det som blir igjen på planten blir på andre runden høstet og presses til baller eller ark. I papirfabrikken dynkes disse bomullsfibre i vann og separeres igjen for så å bli oppmalt. Under oppmaling bestemmes lengden og særlig strukturen av fibrene. Fibrenes holdbarhet og den lave grad av misfarging under påvirkning av lys, gjør at bomull gir den beste kvaliteten på papir.
Tre
Papir laget av ulike tresorter kan gi store forskjeller i kvalitet. Papir med spesielt god kvalitet er laget av trefibre fra ren cellulose. Disse fibrene er litt kortere enn bomullfibre, men graden av misfarging er også her meget lav. Jo flere partikler fra treet papirmassen inneholder, jo svakere blir papiret og mer markerte misfarging. Cellulosefibre blir også presset sammen til baller eller ark, for deretter å bli fuktet og separert, og til slutt oppmalt i en papirfabrikk. Rene cellulosebasert papir selges som trefritt papir.
Produksjon generelt
Papirmassen består av 99% vann. For å få papiret holdbart må vannet som brukes være pH-nøytral (pH 7) eller alkalisk. Dette er både for holdbarheten i papiret, så vel som holdbarheten i maleriet eller tegningen. Lim kan bli tilsatt massen, noe som bidrar til å bestemme absorpsjonkapasiteten av papiret (indre liming). Kritt (CaCO3) kan tilsettes for å motvirke surheten på papiret. Massen blir satt inn i en form og vannet tømmes ut til 65%. Papiret er nå fast nok til å overføres fra formen til filten. Strukturen av filten bestemmer overflatestruktur (korn) på den oversiden av papiret. På filten mister papiret mer vann, og blir etterhvert ført over en dampoppvarmet tørketrommel.
I produksjon av god kvalitetspapir beregnet for vannfarger, blir overflateliming anvendt (væskeinnholdet av papiret er da 30%) etter tørketrommelen. Limet er ofte gelatin-basert. Papiret blir så ført over tørketrommelen påny. Det endelige væskeinnhold er mellom 6% og 7%.
Avhengig av den ønskede grovheten på overflatestrukturen i papiret, blir papiret presset. De groveste overflatene oppnås ved ikke å presse på papir, og har betegnelsen "rough grain" eller "grain torchon" (fransk). En noe mykere struktur oppnås ved å presse kaldt papir og er betegnet "cold pressed", "CP" eller "grain fin" (fransk). Ved å presse varmt papir blir det enda jevnere og betegnelsen er "hot presset", "HP" eller "grain satiné" (fransk).
Tykkelsen av papiret bestemmes av mengde masse per flateområde, og hvilken styrke og temperaturen på pressingen. Betegnelsen på tykkelsen er generelt i gram pr m2. Hvis en vilkårlig størrelse har betegnelsen 300-gram papir, veier 1m2 300 gram.
Håndlaget papir
For håndlaget papir øses papirmasse opp fra blandingen på en flat rist med ramme som har den ønskelige størrelsen. Når massen kommer ut av blandingen er den ristet slik at fibrene ligger på kryss og tvers. Da blir papiret like sterkt i alle retninger, og den utvider seg likt i alle retninger når papiret fuktes. Etter at massen har drypptørket plasseres papiret opp-ned på filten. Et nytt stykke filt blir deretter plassert på toppen hvorpå det neste arker plasseres. Når stabelen er høy nok, blir så mye vann som mulig presset ut i en presse, deretter blir papiret er hengt opp til tørk. Håndlagt papiret har normalt ikke en overflateliming. Fordi massen delvis går under rammen på risten, kan håndlagt papir bli identifisert av de fire uregelmessige kantene.
Papir laget i sylinder
Papir med fibre som ligger på kryss og tvers kan også produseres mekanisk. Her er støpeformen en stor sylinder som henger i en beholder med papirmasse. Sidene av sylinderen er lukket. Vannstanden i støpeformen er lavere enn i beholderen, slik at vannet strømmer inn i støpeformen mens papirmassen blir igjen på utsiden. På toppen av den roterende støpeformen blir gjennomvått papir lagt på filt for så å dryppe tørt. Deretter videre til den første tørketrommelen, så overflateliming, siste tørketrommel og til slutt pressing hvis ønskelig.
De beste akvarellpapir er laget i sylinderformen. Gjennom en nøye regulering av overflateliming vil ikke vannfarge absorberes inn i papiret og pigmenter fester seg på laget med lim. Dette resulterer i en optimal fargeintensitet.
Maskinlaget papir
Maskinlaget papir er laget på en Fourdrinier maskin, hvor støpeformen er et lang flat transportbånd hvor papirmassen spres utover. Fibrene vil da ligge i lengderetningen i formen. Dette kalles rulleretningen. Papiret er svakt i denne retningen, og kan lett rives og brettes, men det å rulle den opp i denne retning er vanskelig.
Med våte maleteknikker papiret utvider maskinlaget papir seg uregelmessig, forårsaker bulker og fordypninger sammenlignet med enn med papir laget i sylinder. Da støpeformen føres papiret tilbake igjen mot filten for deretter bli tørket og presset.
Da kapasiteten til Fourdrinier maskin er mange ganger større enn til en sylinder er papiret billigere. Bedre kvalitet på papir kan fremstilles på den maskinen ved at støpeformen rister frem og tilbake under kjøring. Retningen på fibrene blir da litt forskjellig fra rulleretningen, men kvaliteten kan ikke likestilles.
Mekanisk produsert papir beregnet for vannfarge er senere kuttet til riktig størrelse, eller hvis papiret er fortsatt våt, trimmet med en veldig fin, kraftig vannstråle slik at kantene på et ark ser håndlaget ut.
Separate ark har vanligvis et vannmerke og/eller en "Präg" (et stempeltrykk i relieff). Dette gjør papiret lett gjenkjenning på forsiden.
En fargerik historie - bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag.
Lær mer ... en faktaserie for oss som ikke kan alt.
Tema som vil bli omhandlet er ulike kunstnerfarger, lerret, papir, malemidler ...
Til neste gang - ta vare på deg selv!
![]()
 |
| Bildet er lånt fra Fabriano |
Navnet papir stammer fra papyrusplanten. Så tidlig som 4000 f. Kr. ble papirark laget av papyrus stilker for både å skrive og male på. Stilker ble halvert, glattet ut og lagt ved siden av hverandre. Et nytt sjikt ble deretter limt på tvers av underliggende lag og arket ble presset og tørket. Papyruspapir er fortsatt i bruk og males på i Egypt, men mest på suvenirer. Rundt det andre århundre e.Kr. ble papyrus erstattet av mye mer holdbart pergament laget av dyrehud.
 |
| Papir laget av papyrus |
Papir slik vi kjenner den i dag, oppsto i Kina. Rundt 100 e. Kr. Ts'ai Lun laget det første arket. Han malte opp bark av morbærtreet, gamle fiskegarn og tau, og blandet fibrene med vann. Han spredde ut blandingen på en bambussikt slik at væsken fra blandingen kunne renne av. Da festet fibrene seg til hverandre. Deretter ble dette tørket i solen. Papir er fremdeles laget i henhold til dette prinsippet.
 |
| Morbærtrepapir |
Den første høstingen av bomullplanten blir brukt til tekstiler. Det som blir igjen på planten blir på andre runden høstet og presses til baller eller ark. I papirfabrikken dynkes disse bomullsfibre i vann og separeres igjen for så å bli oppmalt. Under oppmaling bestemmes lengden og særlig strukturen av fibrene. Fibrenes holdbarhet og den lave grad av misfarging under påvirkning av lys, gjør at bomull gir den beste kvaliteten på papir.
 |
| Bildet er fra Google. |
Papir laget av ulike tresorter kan gi store forskjeller i kvalitet. Papir med spesielt god kvalitet er laget av trefibre fra ren cellulose. Disse fibrene er litt kortere enn bomullfibre, men graden av misfarging er også her meget lav. Jo flere partikler fra treet papirmassen inneholder, jo svakere blir papiret og mer markerte misfarging. Cellulosefibre blir også presset sammen til baller eller ark, for deretter å bli fuktet og separert, og til slutt oppmalt i en papirfabrikk. Rene cellulosebasert papir selges som trefritt papir.
 |
| Papir slik vi kjenner det i dag |
Papirmassen består av 99% vann. For å få papiret holdbart må vannet som brukes være pH-nøytral (pH 7) eller alkalisk. Dette er både for holdbarheten i papiret, så vel som holdbarheten i maleriet eller tegningen. Lim kan bli tilsatt massen, noe som bidrar til å bestemme absorpsjonkapasiteten av papiret (indre liming). Kritt (CaCO3) kan tilsettes for å motvirke surheten på papiret. Massen blir satt inn i en form og vannet tømmes ut til 65%. Papiret er nå fast nok til å overføres fra formen til filten. Strukturen av filten bestemmer overflatestruktur (korn) på den oversiden av papiret. På filten mister papiret mer vann, og blir etterhvert ført over en dampoppvarmet tørketrommel.
I produksjon av god kvalitetspapir beregnet for vannfarger, blir overflateliming anvendt (væskeinnholdet av papiret er da 30%) etter tørketrommelen. Limet er ofte gelatin-basert. Papiret blir så ført over tørketrommelen påny. Det endelige væskeinnhold er mellom 6% og 7%.
Avhengig av den ønskede grovheten på overflatestrukturen i papiret, blir papiret presset. De groveste overflatene oppnås ved ikke å presse på papir, og har betegnelsen "rough grain" eller "grain torchon" (fransk). En noe mykere struktur oppnås ved å presse kaldt papir og er betegnet "cold pressed", "CP" eller "grain fin" (fransk). Ved å presse varmt papir blir det enda jevnere og betegnelsen er "hot presset", "HP" eller "grain satiné" (fransk).
Tykkelsen av papiret bestemmes av mengde masse per flateområde, og hvilken styrke og temperaturen på pressingen. Betegnelsen på tykkelsen er generelt i gram pr m2. Hvis en vilkårlig størrelse har betegnelsen 300-gram papir, veier 1m2 300 gram.
 |
| Bildet er lånt fra Fabriano. |
For håndlaget papir øses papirmasse opp fra blandingen på en flat rist med ramme som har den ønskelige størrelsen. Når massen kommer ut av blandingen er den ristet slik at fibrene ligger på kryss og tvers. Da blir papiret like sterkt i alle retninger, og den utvider seg likt i alle retninger når papiret fuktes. Etter at massen har drypptørket plasseres papiret opp-ned på filten. Et nytt stykke filt blir deretter plassert på toppen hvorpå det neste arker plasseres. Når stabelen er høy nok, blir så mye vann som mulig presset ut i en presse, deretter blir papiret er hengt opp til tørk. Håndlagt papiret har normalt ikke en overflateliming. Fordi massen delvis går under rammen på risten, kan håndlagt papir bli identifisert av de fire uregelmessige kantene.
 |
| Håndlaget papir. Bildet er lånt fra Fabriano. |
Papir med fibre som ligger på kryss og tvers kan også produseres mekanisk. Her er støpeformen en stor sylinder som henger i en beholder med papirmasse. Sidene av sylinderen er lukket. Vannstanden i støpeformen er lavere enn i beholderen, slik at vannet strømmer inn i støpeformen mens papirmassen blir igjen på utsiden. På toppen av den roterende støpeformen blir gjennomvått papir lagt på filt for så å dryppe tørt. Deretter videre til den første tørketrommelen, så overflateliming, siste tørketrommel og til slutt pressing hvis ønskelig.
De beste akvarellpapir er laget i sylinderformen. Gjennom en nøye regulering av overflateliming vil ikke vannfarge absorberes inn i papiret og pigmenter fester seg på laget med lim. Dette resulterer i en optimal fargeintensitet.
 |
| Bildet er lånt fra Royal Talens |
Maskinlaget papir er laget på en Fourdrinier maskin, hvor støpeformen er et lang flat transportbånd hvor papirmassen spres utover. Fibrene vil da ligge i lengderetningen i formen. Dette kalles rulleretningen. Papiret er svakt i denne retningen, og kan lett rives og brettes, men det å rulle den opp i denne retning er vanskelig.
Med våte maleteknikker papiret utvider maskinlaget papir seg uregelmessig, forårsaker bulker og fordypninger sammenlignet med enn med papir laget i sylinder. Da støpeformen føres papiret tilbake igjen mot filten for deretter bli tørket og presset.
Da kapasiteten til Fourdrinier maskin er mange ganger større enn til en sylinder er papiret billigere. Bedre kvalitet på papir kan fremstilles på den maskinen ved at støpeformen rister frem og tilbake under kjøring. Retningen på fibrene blir da litt forskjellig fra rulleretningen, men kvaliteten kan ikke likestilles.
Mekanisk produsert papir beregnet for vannfarge er senere kuttet til riktig størrelse, eller hvis papiret er fortsatt våt, trimmet med en veldig fin, kraftig vannstråle slik at kantene på et ark ser håndlaget ut.
Separate ark har vanligvis et vannmerke og/eller en "Präg" (et stempeltrykk i relieff). Dette gjør papiret lett gjenkjenning på forsiden.
 |
| Bildet er lånt fra Royal Talens |
En fargerik historie - bak mange av de vakre fargene ligger det en ekstraordinær historie, oppdagelsen av pigmentene, opprinnelsen til navnet, fargen før og nå, interessante fakta om farger som du bruker hver dag.
Lær mer ... en faktaserie for oss som ikke kan alt.
Tema som vil bli omhandlet er ulike kunstnerfarger, lerret, papir, malemidler ...
Til neste gang - ta vare på deg selv!
